oppstå interaksjon med andre legemidler, inkludert (men ikke begrenset til) hemmere og
induktorer av CYP3A4-isozymer. Absorpsjon og påfølgende eliminering av everolimus kan
påvirkes av legemidler som virker på disse reaksjonsbanene. Det er ikke utført formelle
interaksjonsstudier med legemidler og Absorb GT1 BVS-systemer. Derfor må det tas rimelig
hensyn til muligheten for både systemisk og lokal legemiddelinteraksjon i karveggen ved en
beslutning om implantasjon av Absorb GT1 BVS hos en pasient som tar legemidler med kjent
interaksjon med everolimus.
Everolimus foreskrevet som et oralt legemiddel kan interagere med enkelte legemidler og
matvarer
1,2,3,4,5
, blant annet:
• CYP3A4-/PgP-hemmere som kan øke blodkonsentrasjoner av everolimus:
°
Immunsuppressivt ciklosporin
°
Antimykotika (f.eks. flukonazol, ketokonazol, itrakonazol)
°
Makrolid-antibiotika (f.eks. klaritromycin, erytromycin)
°
Kalsiumkanalblokkere (f.eks. verapamil, nikardipin, diltiazem)
°
Proteasehemmere (f.eks. nelfinavir, indinavir, amprenavir)
°
Andre (f.eks. cisaprid, metoklopramid, bromokriptin, cimetidin, danazol)
• CYP3A4-induktorer som kan redusere legemiddelkonsentrasjoner av everolimus:
°
Antibiotika (f.eks. rifampin, rifabutin)
°
Antikonvulsiva (f.eks. karbamazepin, fenobarbital, fenytoin)
°
Ikke-nukleoside reverstranskriptasehemmere (f.eks. efavirenz, nevirapin)
°
Glukokortikoider (f.eks. deksametason, prednison, prednisolon)
°
HMGCoA-reduktasehemmere (f.eks. simvastatin, lovastatin)
°
Andre (f.eks. johannesurt)
For mer detaljert informasjon om legemiddelinteraksjon, se den nyligste legemiddelmerkingen
for everolimus
1, 2, 3 ,4, 5
.
6.8 Graviditet
Dette produktet (Absorb GT1 BVS-systemet) og everolimus har ikke blitt testet hos gravide
eller ammende kvinner eller hos menn som forsøker å bli fedre. Man har ikke studert effekter
på fosterutvikling. Det finnes ingen kontraindikasjoner, men risikoer og reproduktive effekter
er for øyeblikket ukjent.
7.0 BIVIRKNINGER
7.1
Observerte bivirkninger
Bivirkninger som er observert i kliniske studier av ABSORB, relatert til de viktigste
kliniske resultatene dødsfall, hjertedød, myokardinfarkt (MI) (Q-bølge og ikke-Q-bølge),
revaskularisering av mållesjonen (TLR) (med perkutan koronar intervensjon [PCI] eller
bypassgraft av koronararterien), stillastrombose og iskemidrevet MACE (større negativ
hjertehendelse) (sammensatt av hjertedød, MI, iskemidrevet TLR [ID-TLR]), er presentert
i avsnitt
8.0 Kliniske utprøvninger av Absorb BVS-systemet
. Alle andre bivirkninger er
omtalt i avsnitt
7.2 Potensielle bivirkninger.
7.2
Potensielle bivirkninger
Bivirkninger som kan forbindes med perkutan koronar intervensjon (PCI),
behandlingsprosedyrer og bruken av koronarstillaser i native koronararterier, omfatter blant
annet følgende:
• Brå lukking
• Komplikasjoner på tilgangsstedet
• Allergiske reaksjoner eller
overfølsomhet overfor kontrastmiddel,
polymeren poly(L-laktid) (PLLA) eller
polymeren poly(D,L-laktid) (PDLLA),
og legemiddelreaksjoner overfor
blodplatehemmende legemidler eller
kontrastmiddel
• Aneurisme
• Arytmi, inkludert arteriell og ventrikulær
• Arterieperforering
• Arterieruptur
• Arteriovenøs fistel
• Blødningskomplikasjoner, som kan kreve
blodoverføring
• Hjertestans
• Hjerte-, lunge- eller nyresvikt
• Hjertetamponade
• Koronararteriespasme
• Koronar- eller stillasemboli
• Koronar- eller stillastrombose
• Dødsfall
• Disseksjon av koronararterien
• Distal emboli (luft, vev eller trombotisk)
• Akutt eller ikke-akutt kirurgi
• Feber
• Hypotensjon/hypertensjon
• Infeksjon og smerter
• Skade på koronararterien
• Myokardiskemi
• Myokardinfarkt
• Kvalme og oppkast
• Hjertebank
• Perikardeffusjon
• Perikarditt
• Perifer iskemi (grunnet vaskulær skade)
• Perifer nerveskade
• Pulmonalt ødem
• Pseudoaneurisme
• Nedsatt nyrefunksjon/nyresvikt
• Restenose i segment med stillas
• Sjokk
• Slag / cerebrovaskulær hendelse og TIA
• Total okklusjon av koronararterie
• Ustabil eller stabil angina pectoris
• Vaskulære komplikasjoner, inkludert
innsnittsted, som kan kreve reparasjon
av blodkar
• Ventrikulære arytmier, inkludert
ventrikulær fibrillering og ventrikulær
takykardi
• Disseksjon av blodkar
Bivirkninger forbundet med daglig oral administrasjon av everolimus i døgndoser fra 1,5 mg
til 10 mg finnes i preparatomtalen og merkingen for legemidlet
1,2,3,4,5
. Risikoene beskrevet
nedenfor inkluderer de forventede bivirkningene som er relevante for hjertepopulasjonen
omtalt i avsnittene for kontraindikasjoner, advarsler og forholdsregler i merkingen/
preparatomtalene for everolimus og/eller observert med insidenser ≥10 % i kliniske studier
med oral everolimus for ulike indikasjoner. Se legemidlets preparatomtaler og merking
1,2,3,4,5
for mer detaljert informasjon og sjeldnere bivirkninger.
• Magesmerter
• Anemi
• Angioødem
• Arterielle trombotiske hendelser
• Blødning og koagulopati (inkludert
hemolytisk uremisk syndrom, trombotisk
trombocytopen purpura og trombotisk
mikroangiopati)
• Forstoppelse
• Hoste
• Diabetes mellitus
• Diaré
• Dyspné
• Embryoføtal toksisitet
• Hodepine
• Leverarterietrombose
• Leverlidelser (inkludert hepatitt og
gulsott)
1
Certican
®
britisk merking nov. 2014
2
Afinitor
®
EU-autorisert preparatomtale des. 2014
3
Votubia
®
EU-preparatomtale sep. 2014
4
Afinitor
®
amerikansk merking des. 2014
5
Zortress
®
amerikansk merking feb. 2013
Se www.MHRA.gov.uk, www.ema.europa.eu og www.fda.gov for de nyligste versjonene av
disse preparatomtalene/merkingene.
• Overfølsomhet overfor
virkestoffet everolimus eller andre
rapamycinderivater
• Hypertensjon
• Infeksjon (bakterie-, sopp-, virus- eller
protozoainfeksjoner, inkludert infeksjoner
med opportunistiske patogener;
polyomavirusassosiert nefropati
(PVAN), JC-virusassosisert progressiv
multippel leukoencefalopati (PML),
fatale infeksjoner og sepsis er rapportert
hos pasienter behandlet med oral
everolimus)
• Trombose i nyrearteriene og -venene
• Laboratorietestendringer (forhøyninger
av serumkreatinin, proteinuri,
hypokalemi, hyperglykemi, dyslipedemi,
inkludert hyperkolesterolemi og
hypertriglyseridemi; unormale
leverfunksjonstester; reduksjoner i
hemoglobin, lymfocytter, nøytrofiler og
blodplater)
• Lymfom og hudkreft
• Mannlig infertilitet
• Kvalme
• Nefrotoksisitet (i kombinasjon med
ciklosporin)
• Ikke-infeksiøs pneumoni (inkludert
interstitiell lungesykdom)
• Munnsår
• Smerter
• Pankreatitt
• Perikardeffusjon
• Perifert ødem
• Pleuraeffusjon
• Pneumoni
• Pyreksi
• Utslett
• Nyresvikt
• Infeksjon i øvre luftveier
• Urinveisinfeksjon
• Venøs tromboembolisme
• Oppkast
• Sårhelingskomplikasjoner (inkludert
sårinfeksjoner og lymfocele)
8.0
KLINISKE UTPRøVNINGER AV ABSORB BVS-SySTEMET
Absorb GT1 BVS er basert på predikatenheten, Absorb BVS. De kliniske utprøvningene
beskrevet i avsnitt
8.0
ble utført på Absorb BVS.
Absorb GT1 BVS har samme ekspansjonsmodus, grunnleggende materiale, stillasbelegg,
legemiddeltetthet, permanente stillasmarkører og stillasdesign som Absorb BVS. Den eneste
forskjellen mellom Absorb GT1 BVS og Absorb BVS er stillasutleggingssystemet. Absorb GT1
stillasutleggingssystem benytter samme prinsipp for bruk og materialer som andre Abbott
Vascular RX stent-/stillassystemer og koronardilatasjonskatetre.
Basert på de identiske egenskapene til Absorb GT1-stillaset og Absorb-stillaset, kan ytelsen
til Absorb GT1 BVS forventes å ligne på ytelsen til Absorb BVS. Kliniske data for Absorb BVS
er derfor oppsummert i dette avsnittet.
8.1
Den kliniske studien ABSORB
Den kliniske studien ABSORB er en prospektiv, enarmet, åpen, internasjonal klinisk
multisenterstudie for vurdering av sikkerhet og effekt for Absorb BVS i koronararterier. Studien
ble utformet for opptak av opptil 30 pasienter (kohort A) ved 4 kliniske sentre, etterfulgt av
ca. 101 pasienter (kohort B) ved 12 kliniske sentre i Europa og Asia/Stillehavsområdet.
Kriterier for valgbarhet:
Pasienter på minst 18 år med holdepunkter for angina,
myokardiskemi eller en positiv funksjonell test, fruktbare kvinner med en negativ
graviditetstest innen 7 dager før utvalgsprosedyren og sikker prevensjon under deltakelsen i
den kliniske utprøvningen, og pasienter som undertegnet et informert samtykke før inklusjon.
Inklusjonskriterier for angiografi omfattet: nominell kardiameter på 3,0 mm, lesjonslengde
≤8 mm ved visuell estimering forlenget til ≤14 mm for stillas på 3,0 x 18 mm, % diameter
stenose (% DS) på ≥50 % og <100 %, TIMI-blodstrøm på ≥1. Sentrale angiografiske
eksklusjonskriterier omfattet: aorto-ostial plassering, venstre hovedplassering innenfor 2 mm
fra utgangspunktet for LAD eller LCX, sterk vridning proksimalt for eller i lesjonen, ekstrem
vinkling (≥90°), sterk forkalkning, restenose fra tidligere inngrep, målkar med trombose,
andre klinisk signifikante lesjoner i målkar eller sidegren.
Behandlingsstrategi:
Predilatasjon av mållesjonen var obligatorisk. Planlagt overlapping
av Absorb BVS var ikke tillatt. All nødimplantasjon ble gjort med overlapping med
en XIENCE V-stent av passende lengde, og hvis ikke tilgjengelig, med en CYPHER
®
sirolimuseluerende stent. Nødimplantasjon med Absorb BVS var ikke tillatt. Postdilatasjon ble
utført etter brukerens skjønn, men kun med bruk av ballonger med en størrelse som passet
innenfor stillasets grenser.
Blodplatehemmende behandling:
Pasienter som ikke gikk på kronisk blodplatehemmende
behandling, måtte gis en bolusdose med klopidogrelbisulfat ≥300 mg og acetylsalisylsyre
≥300 mg 6 til 72 timer før utvalgsprosedyren om mulig, men ikke mer enn 1 time etter
prosedyren. Alle pasienter måtte gis antikoagulerende midler og annen behandling
under implantasjonen av stillaset, i samsvar med standardbehandling på sykehuset. Alle
pasienter skulle holdes på 75 mg klopidogrelbisulfat daglig i minst 6 måneder og ≥75 mg
acetylsalisylsyre daglig gjennom hele den kliniske studien (5 år). Pasienter som utviklet
følsomhet overfor klopidogrelbisulfat, skulle byttes over til tiklopidinhydroklorid med en dose
i samsvar med standard praksis ved sykehuset.
8.2
ABSORB kohort A
8.2.1 Metodologi og aktuell status
Totalt 30 pasienter i kohort A ble inkludert mellom 7. mars 2006 og 18. juli 2006 på fire
studiesentre i Europa og New Zealand.
ABSORB kohort A-studien implanterte Absorb kohort A BVS hos pasienter med én nativ
de novo
-koronararterielesjon. Inklusjon startet med størrelsen 3,0 x 12 mm. Størrelsen
3,0 x 18 mm ble tilgjengelig senere under inklusjonen og ble brukt hos kun to pasienter.
Data fra klinisk oppfølging etter 30 dager, 180 dager, 270 dager, 1 år, 18 måneder, 2 år,
3 år, 4 år og 5 år, og data for angiografi, IVUS, IVUS-VH, palpografi og OCT etter 180 dager
og 2 år er tilgjengelige. MSCT-data etter 18 måneder og testdata for koronar vasomotorikk
etter 2 år er også tilgjengelige. Det vil ikke bli utført flere kliniske observasjoner for ABSORB
kohort A fordi 5-årsbesøket var siste oppfølging.
8.2.2 Kliniske resultater etter 5 år
Etter 5 år var raten for iskemidrevet MACE (definert som sammensatt endepunkt av
hjertedød, MI eller ID-TLR) 3,4 % (
Tabell 4
). Det var kun ett ikke-Q-bølge MI (maks. troponin
2,21 μg/l) relatert til behandlingen av en ikke-strømningsbegrensende stenose (QCA-
diameter stenose 42 %) av et Absorb BVS implantert 46 dager tidligere, hos en pasient
som hadde én episode med angina under hvile, uten elektrografiske tegn på iskemi. Av
sikkerhetsmessige grunner ble det polymeriske stillaset dekket med en legemiddeleluerende
stent av metall. Ingen ny MACE ble registrert mellom 6 måneder og 5 år. Det oppsto ingen
tilfeller av stillastrombose i henhold til protokollen eller definisjonene fra Academic Research
Consortium (ARC).
Tabell 4: Kliniske resultater etter 5 år
Hierarkiske rater 6 måneder
(N=30)
12 måneder
(N=29)
†
2 år
(N=29)
†
3 år
(N=29)
†
4 år
(N=29)
†
5 år
(N=29)
†
Hjertedød, %
0
0
0
0
0
0
MI, % (n)
3,3 (1)*
3,4 (1)*
3,4 (1)*
3,4 (1)*
3,4 (1)*
3,4 (1)*
Q-bølge MI
0
0
0
0
0
0
Ikke-Q-
bølge MI
3,3 (1)*
3,4 (1)*
3,4 (1)*
3,4 (1)*
3,4 (1)*
3,4 (1)*
Hierarkiske rater 6 måneder
(N=30)
12 måneder
(N=29)
†
2 år
(N=29)
†
3 år
(N=29)
†
4 år
(N=29)
†
5 år
(N=29)
†
Iskemidrevet
TLR, %
0
0
0
0
0
0
med PCI
0
0
0
0
0
0
med CABG
0
0
0
0
0
0
Iskemidrevet MACE
(hjertedød, MI
eller iskemidrevet
TLR), % (n)
3,3 (1)*
3,4 (1)*
3,4 (1)*
3,4 (1)*
3,4 (1)*
3,4 (1)*
Stillastrombose, %
0
0
0
0
0
0
Merknader:
• Nevneren tar ikke i betraktning pasienter uten oppfølgingsdata og som ikke opplevde
noen av de følgende hendelsene: dødsfall, MI, noen form for revaskularisering (TLR,
TVR, NTVR).
†
Én pasient trakk seg offisielt fra studien etter 6 måneder.
* Denne pasienten gjennomgikk også en TLR, ikke kvalifisert som ID-TLR (DS=42 %)
etterfulgt av troponinøkning etter inngrepet, kvalifisert som ikke-Q MI, og døde av
Hodgkins sykdom 888 dager etter inngrepet.
8.2.3 Angiografiske resultater, IVUS-resultater og OCT-resultater etter 180 dager
og 2 år
QCA-resultater ble samlet fra baseline, etter prosedyren, etter 180 dager og 2 år. Dataene fra
180 dager viste et akseptabelt sent tap i stillas på 0,43±0,37 mm, sannsynligvis forårsaket
av bioaktiv remodellering eller mekanisk sen kontraksjon. Fra 180 dager til 2 år var endringen
i sent tap i stillas meget lavt (0,48±0,28 mm).
Analysen etter 180 dager med intravaskulær gråtoneultralyd (IVUS) viste signifikant reduksjon
i gjennomsnittlig lumenareal (6,04±1,12 mm
2
etter inngrepet vs. 5,19±1,33 mm
2
etter
180 dager, p <0,001). Kararealet forble konstant mellom baseline og 180 dagers oppfølging
(13,49±3,74 mm
2
vs. 13,79±3,84 mm
2
), og viste fravær av signifikant ekspansiv eller
konstriktiv remodellering. Etter 2 år var den viktigste observasjonen med gråtone-IVUS
en økning i minimalt lumenareal og gjennomsnittlig lumenareal/-volum, sammen med en
signifikant reduksjon i plakkareal/-volum mellom 6 måneder og 2 år.
Den 180-dagers OCT-gruppen (N=13) ga totalt 671 synlige støtter for visuell evaluering,
som viste at 93 % av støttene som ble evaluert, var godt anlagt mot karveggen, og 99 %
av støttene var dekket av vev. Serie-OCT-gruppen (N=7) hadde seriedata etter prosedyren,
etter 180 dager og etter 2 år (populasjon med “intensjon om å behandle”). Antallet synlige
støtter ble redusert fra 403 ved baseline til 368 etter 180 dager og til 264 etter 2 år (34,5 %
reduksjon over to år), alle godt dekket og anlagt mot karveggen. Preklinisk analyse med en
direkte sammenligning av OCT før eksplantasjon med histologi etter eksplantasjon indikerer
at det ikke er noen korrelasjon mellom nærvær eller fravær av OCT-synlige elementer (synlige
støtter) og nærvær eller fravær av polylaktidpolymer i karet. Derfor er visuelle OCT-elementer
(synlige støtter) ikke alltid indikative for manglende resorpsjon, mens fravær av synlige støtter
med OCT bekrefter resorpsjon. Lumenformen var normal med jevne, godt markerte kanter i
alle tilfeller, og det ble ikke observert intraluminalt vev. Det er viktig å merke seg at minimalt
og gjennomsnittlig lumenareal ble signifikant redusert mellom tidspunktet etter prosedyren og
180 dager, men økte mellom 180 dager og 2 år.
8.2.4 Resultater for vasomotorisk funksjon etter 2 år
Vasomotorisk funksjon proksimalt, i og distalt for de behandlede segmentene med stillaser,
ble etter 2 år evaluert med enten endoteluavhengig vasokonstriktivt metylergonovinmaleat
(Methergin, Novartis, Basel, Sveits) eller med det endotelavhengige vasoaktive middelet
acetylkolin (Ovisot, Daiichi-Sankyo, Tokyo, Japan), avhengig av lokal praksis.
I Methergin-gruppen (N=7) ble det observert signifikant vasokonstriksjon i proksimale
segmenter og segmenter med stillaser (
Figur 1
). I acetylkolin-gruppen (N=9), selv om den
totale endringen i kardimensjon ikke var statistisk signifikant, ble det observert vasodilatasjon
hos fem pasienter. Nitrater induserte en signifikant vasodilatasjon i distale segmenter og
segmenter med stillas i forhold til baseline (før acetylkolin) etter 2 år. Disse resultatene
indikerte potensiell gjenoppretting av vasomotorisk funksjon i behandlede segmenter når
Absorb kohort A BVS var resorbert. Ytterligere data om vaskulær respons vil bli innhentet fra
pågående kliniske studier.
Parvis sammenligning mellom ulike tidspunkter ble gjort med en Wilcoxons tegnrangtest for
kontinuerlige variabler.
Figur 1: Resultater fra testing med acetylkolin og Methergin i proksimale og distale
segmenter samt segmenter med stillas
8.2.5 Diskusjon
I denne prospektive, åpne studien med én gruppe viste Absorb BVS akutt suksess og
sikkerhet etter de første 30 dagene etter implantasjon: 100 % prosedyresuksess, 94 %
instrumentsuksess og vellykket revaskularisering av mållesjonen påvist med angiografi
og IVUS-analyser etter prosedyren. Fremragende klinisk sikkerhet vedvarer gjennom 5 år,
uten registrerte tilfeller av hjertedødsfall, ingen ID-TLR-er (iskemidrevet revaskularisering
av mållesjon) eller stillastrombose, og med kun ett ikke-Q-bølge MI etter 5 år. Til tross for
seponering av legemidler med tienopyridin oppsto det ingen stillastrombose, og det ble ikke
påvist iskemidrevet restenose av mållesjon etter 5 år.
EL2103340 (4/24/15)
Page 111 of 137
RELEASED
RELEASED
Printed on : 04/29/2015