172
FORSIKTIG: Under proksimal fjerning av utløservaier, fremføring av
topphette og påfølgende anleggelse av suprarenal stent må det
bekreftes at posisjonen til ledevaierens hoveddel går ut like distalt for
aortabuen og at støtten for systemet er maksimert.
2. Fjern sikkerhetslåsen fra den svarte vaierutløsningsmekanismen. Bruk
fluoroskopi og trekk ut og fjern utløservaieren ved å skyve den svarte
vaierutløsningsmekanisme av håndtaket og deretter fjerne den via sporet
over den indre kanylen. (Fig. 14)
Hvis du legger merke til motstand eller at systemet buer seg, er
utløservaieren under spenning. For mye press kan føre til endring i
implantatets posisjon. Hvis det forekommer for mye motstand eller bevegelse
av innføringssystemet, skal du stoppe og vurdere situasjonen. Hvis den svarte
vaierutløsningsmekanismen ikke kan fjernes fra topphetten, må følgende
trinn utføres under gjennomlysning:
a. Fjern spenningen i utløservaieren ved å løsne klemmeskruen og trekke
litt i den indre kanylen for å flytte topphetten ned over den suprarenale
stenten. Unngå å klemme sammen Zenith Flex-hoveddelen.
b. Stram klemmeskruen igjen.
c. Fjern den svarte vaierutløsningsmekanismen.
d. Fortsett med trinn 3 i avsnitt 11.1.7, Proksimal (topp) anleggelse av
hoveddel.
MERKNAD: Hvis stentens øvre vaierutløsningsmekanisme fremdeles ikke kan
fjernes fra topphetten, se avsnitt 14.1, Feilsøking for
vaierutløsningsmekanisme.
3. Løsne klemmeskruen. (Fig. 15) Kontroller implantatets posisjon ved å
stabilisere innførerens grå posisjoneringsenhet.
4. Anlegg den suprarenale stenten ved å fremføre topphettens indre
kanyle 1 til 2 mm av gangen, samtidig som hoveddelens posisjon
kontrolleres, inntil toppstenten er helt anbrakt. (Fig. 16 og 17) Før frem
topphettekanylen ytterligere 1 til 2 cm og stram klemmeskruen igjen for å
unngå kontakt med den anlagte suprarenale stenten.
MERKNAD: Hvis det er ikke er mulig å fullt ut anlegge den suprarenale
stenten ved å føre frem den indre kanylen med topphette, se avsnitt 14.2,
Feilsøking for anleggelse av suprarenal stent.
MERKNAD: Etter at den suprarenale stenten med mothaker er anlagt, er
ytterligere forsøk på omplassering ikke anbefalt.
ADVARSEL: Zenith Flex AAA endovaskulært implantat har en innebygd
suprarenal stent med fiksasjonsmothaker. Utvis meget stor forsiktighet
ved manipulering av intervensjonelle anordninger i området til den
suprarenale stenten.
5. Før frem den kontralaterale ledevaieren inn i den torakale aorta.
11.1.8 Plassering og anleggelse av kontralateral iliaca-ben
FORSIKTIG: Før implantasjonen utføres, bekreft at det forutbestemte
kontralaterale iliaca-benet er valgt til innføring på pasientens
kontralaterale side.
1. Plasser billedforsterkningen slik at både den interne iliacaarterien og den
kontralaterale a. iliaca communis vises.
2. Før det kontralaterale iliaca-beninnføringssystemet innføres, injiser
kontrastmiddel gjennom den kontralaterale femoralhylsen for å lokalisere
den kontralaterale interne iliacaarterien.
3. Innfør det kontralaterale iliaca-beninnføringssystemet i arterien. Avanser
langsomt, inntil iliaca-benimplantatet overlapper minst en full iliaca-
benstent (dvs. proksimal stent av iliaca-benimplantatet) inni hoveddelens
kontralaterale lem. (Fig. 18) Hvis hoveddelimplantatet har tendens til å flyttes
under denne manøveren, skal den holdes i posisjon ved å stabilisere den grå
posisjoneringsenheten på den ipsilaterale siden.
MERKNAD: Hvis det oppstår vanskeligheter med fremføringssystemet for iliaca-
benet, bør det utskiftes med en mer støttende ledevaier. I buktende kar kan
anatomien endres betydelig ved innføring av de stive vaiere og hylsesystemene.
4. Bekreft posisjonen av den distale enden av iliaca-benimplantatet. Omplasser
iliaca-benimplantatet hvis nødvendig for å sikre intern iliaca-patens og
minimal overlapping av en full iliaca-benstent (dvs. iliaca-benimplantatets
proksimale stent, maksimumoverlapping på 1,5 stenter) inni det
endovaskulære hoveddelimplantatet.
5. Anlegg ved å holde iliaca-benimplantatet i posisjon med den grå
posisjoneringsenheten, mens hylsen trekkes tilbake. (Fig. 19 og 20) Sørg for
at overlapping med en stentlengde opprettholdes.
6. Stopp tilbaketrekning av hylsen så snart den distale enden av iliaca-
benimplantatet utløses.
7. Under fluoroskopi og etter bekreftelse av iliaca-benimplantatets posisjon,
løsne klemmeskruen og trekk indre kanyle tilbake for å sammenkoble
den konusformete dilatoren med den grå posisjoneringsenheten. Stram
klemmeskruen. Oppretthold hylsens posisjon samtidig som den grå
posisjoneringsenheten trekkes tilbake med fastgjort indre kanyle. (Fig. 21)
8. Sjekk ledevaiernes posisjon på nytt.
11.1.9 Distal (bunn) anleggelse av hoveddel
1. Gå tilbake til den ipsilaterale siden.
2. Anlegg hoveddelens ipsilaterale lem fullstendig ved å trekke tilbake
hylsen inntil den mest distale stenten er ekspandert. (Fig. 22 og 23) Stopp
tilbaketrekning av hylsen.
MERKNAD: Den distale stenten er fortsatt fastholdt av utløservaieren.
3. Fjern sikkerhetslåsen fra den hvite vaierutløsermekanismen.
Trekk utløservaieren tilbake og fjern den ved å skyve den hvite
utløsningsmekanismen av håndtaket, og deretter fjerne den via dens rille
over den indre kanylen. (Fig. 24)
11.1.10 Sammenkobling av topphetten
1. Løsne klemmeskruen. (Fig. 25)
2. Fasthold hylsen og indre kanyle for å unngå bevegelse av disse
komponentene.
3. Fremfør den grå posisjoneringsenheten over den indre kanylen inntil den
sammenkobles med topphetten. (Fig. 26, 27 og 28)
MERKNAD: Hvis det merkes motstand, drei den grå posisjoneringsenheten en
smule og avanser forsiktig.
4. Stram klemmeskruen igjen og trekk hele topphetten og den grå
posisjoneringsenheten gjennom implantatet og gjennom hylsen ved å
trekke i den indre kanylen. (Fig. 29) Etterlat hylsen og ledevaieren på plass.
MERKNAD: Oppretthold posisjonen til hylsen og ledevaieren.
5. Lukk Captor® hemostaseventilen på Flexor® innførerhylsen ved å dreie den
medurs til den stopper. (Fig. 30)
11.1.11 Plassering og anleggelse av ipsilateralt iliaca-ben
MERKNAD: Pass på at Captor hemostaseventilen på innføringshylsen er dreid til
åpen posisjon. (Fig. 31)
1. Bruk hoveddelimplantatets vaier- og hylseenhet for å innføre det ipsilaterale
iliaca-benimplantatet. Før dilator-/hylseenhet inn i hoveddelhylsen.
MERKNAD: I buktete kar, kan posisjonen til de indre iliacaarteriene endres
betraktelig ved innføring av stive vaiere og hylsesystemer.
2. Avanser langsomt, inntil det ipsilaterale iliaca-benimplantatet overlapper
minst en full iliaca-benstent (dvs. proksimal stent av iliaca-benimplantatet)
inni det ipsilaterale lemmet til hoveddelen. (Fig. 32)
MERKNAD: Hvis det kreves en overlapping på mer enn 3 iliaca-benstenter (mer
enn 2 iliaca-benstenter for benlengder på 37 mm og 54 mm), kan det være
nødvendig å bruke en benforlengelse i den motsatte sidens bifurkasjonsområde.
3. Bekreft posisjonen av den distale enden av iliaca-benimplantatet. Omplasser
iliaca-benimplantatet hvis nødvendig for å sikre intern iliaca-patens.
4. Anlegg ved å stabilisere iliaca-benimplantatet med den grå
posisjoneringsenheten mens hylsen trekkes tilbake. (Fig. 33 og 34) Trekk
tilbake hoveddelhylsen hvis nødvendig.
5. Under fluoroskopi og etter bekreftelse av iliaca-benimplantatets posisjon,
løsne klemmeskruen og trekk indre kanyle tilbake for å sammenkoble
den konusformete dilatoren med den grå posisjoneringsenheten. Stram
klemmeskruen. Oppretthold hylsens posisjon samtidig som den grå
posisjoneringsenheten trekkes tilbake med fastgjort indre kanyle. (Fig. 35)
6. Lukk Captor hemostaseventilen på Flexor® innføringshylsen ved å dreie den
medurs til den stopper.
7. Sjekk ledevaiernes posisjon på nytt. Etterlat hylsen og ledevaieren på plass.
11.1.12 Innføring av formingsballong
1. Klargjør formingsballongen på følgende måte:
• Skyll vaierlumenet med heparinisert saltvann.
• Fjern all luft fra ballongen.
2. Til forberedelse av formingsballongens innføring, åpne Captor
hemostaseventilen ved å dreie den moturs.
3. Før formingsballongen over ledevaieren og gjennom Captor
hemostaseventilen på hoveddelens innføringssystem til nyrearterienes nivå.
Oppretthold korrekt hylseposisjon.
4. Stram Captor hemostaseventilen med et lett trykk rundt
formingsballongen ved å dreie den medurs.
FORSIKTIG: Ikke fyll ballongen i karet utenfor implantatet.
5. Ekspander formingsballongen med fortynnet kontrastmiddel (etter anvisning
fra produsenten) i området med den mest proksimalt dekkede stenten og
den infrarenale halsen, og start proksimalt og arbeid i distal retning. (Fig. 36)
FORSIKTIG: Bekreft fullstendig tømming av ballongen før omplassering.
FORSIKTIG: Captor hemostaseventilen må være åpen før
formingsballongen omplasseres.
6. Trekk formingsballongen tilbake til det ipsilaterale lems overlapp og
ekspander.
FORSIKTIG: Captor hemostaseventilen må være åpen før
formingsballongen omplasseres.
7. Trekk formingsballongen tilbake til det ipsilaterale distale fiksasjonsstedet og
ekspander.
FORSIKTIG: Ikke fyll ballongen i karet utenfor implantatet.
8. Tøm og fjern formingsballongen. Overfør formingsballongen over på den
kontralaterale ledevaieren og inn i innføringssystemet for det kontralaterale
iliaca-benet. Før formingsballongen frem til det kontralaterale lems overlapp
og ekspander.
FORSIKTIG: Bekreft fullstendig tømming av ballongen før omplassering.
9. Trekk formingsballongen tilbake til det kontralaterale iliaca-benets/karets
distale fiksasjon og ekspander. (Fig. 36)
FORSIKTIG: Ikke fyll ballongen i karet utenfor implantatet.
10. Fjern formingsballongen og utskift den med et angiografikateter for å utføre
avslutningsangiogrammer.
11. Fjern eller utskift alle stive ledevaiere slik at iliacaarteriene kan gjenoppta
deres naturlige posisjon.
Sluttangiogram
1. Plasser angiografikateteret like over nyrearterienes nivå. Utfør angiografi for
å bekrefte at nyrearteriene er åpne og at det ikke fins endolekkasje. Bekreft
patens i interne iliacaarterier.
2. Bekreft at det ikke fins endolekkasje eller snoing og bekreft posisjonen til de
proksimal radioopake gullmarkørene. Fjern hylsene, vaierne og katetrene.
MERKNAD: Dersom det observeres endolekkasjer eller andre problemer,
referer til Foreslåtte bruksanvisning
for hjelpekomponenter for Zenith AAA
endovaskulært implantat.
3. Reparer karene og lukk på standard kirurgisk måte.
12 RETNINGSLINJER FOR AVBILDING OG POSTOPERATIV OPPFØLGING
12.1 Generelt
• Langsiktig ytelse av endovaskulære implantater har ennå ikke blitt
dokumentert. Alle pasienter bør informeres om at endovaskulær
behandling krever livslang, regelmessig oppfølging for å vurdere helsen
og ytelsen til deres endovaskulære implantater. Pasienter med spesifikke
kliniske funn (f.eks. endolekkasje, aneurismer som forstørres eller endringer i
strukturen eller posisjonen til det endovaskulære implantatet) bør få øket
oppfølging.
• Pasienter bør informeres om viktigheten av å overholde oppfølgings-
programmet, både i det første året og med årlige mellomrom deretter.
Pasienter bør informeres om at regelmessig og konsekvent oppfølging er en
meget viktig del av å sikre den fortsatte sikkerheten og effektiviteten til
endovaskulær behandling av AAAer.
• Leger bør evaluere pasientene individuelt og ordinere deres oppfølging i
forhold til hver enkelt pasients behov og omstendigheter. Anbefalt
avbildingsprogram angis i tabell 12.1. Dette programmet er fortsatt et
minimumskrav for pasientoppfølging og bør opprettholdes, selv ved fravær av
kliniske symptomer (f.eks. smerte, følelsesløshet, svakhet). Pasienter med
spesifikke kliniske funn (f.eks. endolekkasje, aneurismer som forstørres, eller
endringer i strukturen eller posisjonen til stentimplantatet) bør oppfølges via
hyppigere intervaller.
• Årlig avbildingsoppfølging bør omfatte abdominale røntgenbilder og
CT-undersøkelser både med og uten kontrast. Hvis nyrekomplikasjoner eller
andre faktorer forhindrer bruk av avbildingskontrastmidler, kan det brukes
abdominale røntgenbilder, CT-skanning uten kontrast og dupleks ultralyd.
• Kombinasjonen av CT-avbilding både med og uten kontrast gir informasjon om
endring i aneurismens diameter, endolekkasje, patens, bukting, progressiv
sykdom, fiksasjonslengde og andre morfologiske endringer.
• Abdominale røntgenbilder gir informasjon om anordningens integritet (løsning
av komponenter, stentbrudd eller mothakeløsning).
• Dupleks-ultralydavbilding kan gi informasjon om endring i aneurismens
diameter, endolekkasje, patens, bukting og progressiv sykdom. I dette tilfelle
bør det utføres en CT-skanning uten kontrast til bruk sammen med ultralyden.
Ultralyd kan være en mindre pålitelig og mindre sensitiv diagnostisk metode
sammenlignet med CT.
Tabell 12.1 angir minimumskravene til avbildingsoppfølging for pasienter med
et Zenith Flex AAA endovaskulært implantat. Pasienter som har behov for mer
oppfølging bør få interimsevalueringer.