Jonsered CS2234, Operator'S Manual

Page: 116 / 508

ARBEIDSTEKNIKK
116 – Norwegian 1154232-26 Rev.4 2012-02-13
med maskinen. Ved lengre tids ”parkering” skal
motoren slås av.
Grunnregler
1 Ved å forstå hva kast innebærer og hvordan det
oppstår, kan du redusere eller eliminere
overraskelsesmomentet. Overraskelser øker
ulykkesrisikoen. De fleste kast er små, men en del er
lynraske og meget voldsomme.
2 Hold alltid motorsagen i et stødig grep med høyre
hånd på det bakerste håndtaket og venstre hånd på
det fremste håndtaket. Tomler og fingrer skal
omslutte håndtakene. Alle brukere, uansett om de er
høyre- eller venstrehendte, skal bruke dette grepet.
Med dette grepet kan du best redusere effekten av et
kast og samtidig beholde kontrollen over
motorsagen. Slipp ikke håndtakene!
3 De fleste kastulykker inntreffer ved kvisting. Sørg for
at du står stødig og at ingenting på bakken kan få deg
til å snuble eller miste balansen.
Er du uaktsom, kan sverdets kastrisikosektor treffe
en grein, et tre som ligger i nærheten eller et annet
objekt og fremkalle et kast.
Ha kontroll over arbeidsstykket. Hvis stykkene du
sager er små og lette, kan de sette seg fast i sagkjedet
og slynges mot deg. Selv om dette som sådan ikke
behøver å være farlig, kan du bli overrasket og miste
kontrollen over sagen. Sag aldri stablede stokker eller
greiner uten å trekke dem fra hverandre først. Sag
bare én stokk eller ett stykke av gangen. Fjern de
avsagde stykkene for å holde arbeidsområdet sikkert.
4 Bruk aldri motorsagen over skulderhøyde og
unngå å sage med sverdspissen. Bruk aldri
motorsagen med etthåndsgrep!
(33)
5 For å ha full kontroll over motorsagen, kreves det at du
står stabilt. Arbeid aldri stående på en stige, oppe i et
tre eller der du ikke har et stabilt underlag å stå på. (34)
6 Sag med høy kjedehastighet, dvs. på full gass.
7 Vær ytterst forsiktig når du sager med oversiden av
sverdet, dvs. når du sager fra objektets underside.
Dette kalles å sage med skyvende sagkjede.
Sagkjedet skyver da motorsagen bakover mot
brukeren. Hvis sagkjedet klemmes fast, kan
motorsagen kastes bakover mot deg.
8 Hvis brukeren ikke holder imot kreftene i motorsagen,
er det fare for at motorsagen skyves så langt bakover
at sverdets kastrisikosektor er den eneste kontakten
med treet, noe som utløser et kast. (35)
Å sage med sverdets underside, dvs. å sage fra
sagobjektets overside og ned, kalles å sage med
dragende sagkjede. Da dras motorsagen mot treet,
og motorsagkroppens forkant blir en naturlig støtte
mot stammen. Saging med dragende sagkjede gir
brukeren bedre kontroll over motorsagen og over
hvor sverdets kastrisikosektor befinner seg.
9 Følg file- og vedlikeholdsinstruksjonene for sverd og
sagkjede. Ved skifte av sverd og sagkjede må det
bare brukes kombinasjoner anbefalt av oss. Se
avsnitt Skjæreutstyr og kapitlet Tekniske data.
Grunnleggende sageteknikk
Generelt
•
Bruk alltid full gass ved saging!
• Slipp motoren ned på tomgangsturtall etter hvert
sagskår (lengre tids full gass uten at motoren
belastes, dvs. uten den motstanden motoren får fra
sagkjedet under saging, gir alvorlig motorskade).
• Å sage ovenfra = Å sage med ”dragende” sagkjede.
• Å sage nedenfra = Å sage med ”skyvende” sagkjede.
Saging med skyvende sagkjede innebærer økt
kastrisiko. Se anvisninger under overskriften
Kastforebyggende tiltak.
Betegnelser
Kapping = Generell betegnelse for gjennomsaging av tre.
Kvisting = Kappe av greiner fra et felt tre.
Splintring = Når objektet du skal kappe brytes av før
sagsnittet er fullført.
Ved hver kapping er det fem meget viktige faktorer å
ta hensyn til:
1 Skjæreutstyret må ikke klemmes fast i sagsnittet.
2 Sageobjektet må ikke splintres.
3 Sagkjedet må ikke treffe bakken eller andre
gjenstander under og etter gjennomsagingen.
4 Foreligger det risiko for kast?
5 Kan terrenget og omgivelsenes utseende påvirke
hvor stabilt og sikkert du kan gå og stå?
Det er to grunner til at sagkjedet klemmes fast eller at
sagobjektet splintres: Hva slags støtte sagobjektet har
før og etter kapping, og om sagobjektet står i spenn.
Disse uønskede situasjonene kan i de fleste tilfeller
unngås ved at kappingen gjøres i to trinn, både fra over-
og undersiden. Det gjelder å nøytralisere sagobjektets
”vilje” til å klemme fast sagkjedet eller splintres.
Nedenfor følger en teoretisk gjennomgang av hvordan de
vanligste situasjonene en motorsagsbruker kan komme
ut for skal håndteres.
Kvisting
Ved kvisting av tykkere greiner følges samme prinsipp
som ved kapping.
Vanskelige greiner kappes bit for bit.
!
ADVARSEL! Noen ganger kan fliser
sette seg fast i clutchdekselet og føre
til at kjedet setter seg fast. Stans alltid
maskinen ved rengjøring.
!
ADVARSEL! Bruk aldri en motorsag vde
å holde den med én hånd. En motorsag
er ikke sikkert kontrollert med én hånd.
Ha alltid et fast, stabilt brep om
håndtakene mde begge hender.
VIGTIG! Hvis sagkjedet har klemt seg fast i sagsnittet:
stans motoren! Forsøk ikke å rykke løs motorsagen.
Hvis du gjør dette, kan du skade deg på sagkjedet når
motorsagen plutselig løsner. Bruk hevarm for å få løs
motorsagen.