6
4.7 Oppstilling/installasjon
Montering til skorstein
1. Innsatsen bør prøvemonteres først, uten at det tas hull i
skorstein. Se
fig. 1
for brannmurmål.
2. Innsatsen kan monteres valgfritt med Ø150 mm eller Ø175
mm røykrør. Røykrørsbendet monteres direkte på innsatsen,
og kan dreies 360°. Rør Ø150 mm monteres innvendig i
røykuttaket og rør Ø175 mm monteres utvendig.
Se til at røykrøret har feieluke ved retningsendring for å sikre
feiemulighet.
3. Tilpass lengden på røykrøret som behøves mellom bendet og
røykinnføringen. Dette må ha en lengde som overlapper 40
mm både i røykrørsbendet og i røykinnføringen.
4. Før det tilpassede røykrøret inn i røykinnføringen. Fest dette
med bruk av den medfølgende pakningssnor.
5. Plasser innsatsen i sin endelige posisjon. Ved bruk av
pakningssnor, monteres røykrørsbendet på innsatsens
røykuttak og i det tilpassede røret.
6. Røykrørsbendet må festes til røykuttaket i forkant med en
M6 selvgjengende skrue
( fig. 10D).
Bruk et Ø 5,5 mm bor
og lag et hull i røykrøret for skruen.
NB! Det er viktig at sammenføyningene/røykrørene er helt tette.
Luftlekkasje e.l. kan ødelegge funksjonen.
For å sikre at ildstedet ikke faller forover, benyttes støttevinklene
på siden av produktet. Se fig. 7A.
• Skruene løsnes og vinklene skyves mot omrammingens
sider.
• Stram skruene igjen.
4.8 Kontroll av funksjoner (fig. 6)
Når innsatsen er oppstillt, kontroller alltid betjeningshåndtakene.
Disse skal bevege seg lett, og virke tilfredsstillende.
Luftventil (A)
Venstre posisjon = lukket
Høyre posisjon = fullt åpnet
Opptenningsventil (B)
Skjøvet inn
= stengt
Trukket ut
= åpen
5.0 Bruk
5.1 Valg av brensel
Bruk alltid kvalitetsved, det gir det beste resultatet. Annet brensel
vil kunne skade ildstedet.
5.2 Jøtuls definisjon av kvalitetsved
Med kvalitetsved menes det meste av kjent trevirke som bjørk,
gran og furu.
God kvalitetsved bør være tørket slik at vanninnholdet er på maks.
20%.
For å oppnå dette, bør veden hugges senest på ettervinteren. Den
kløyves og stables på en slik måte at den blir luftet. Stablene må
overdekkes for ikke å trekke for store mengder regnvann. Veden
bør tas inn tidlig høst, og stables/lagres for bruk kommende
vinter.
Energimengden i 1 kg ved varierer lite. På den annen side varierer
egenvekten hos de ulike typene ved relativt mye. Dette innebærer
at energimengden (kWh) i en bestemt volummengde, f.eks.
gran, er mindre enn i den samme volummengden av eik som
har høyere egenvekt.
Energimengden til 1 kg kvalitetsved er ca. 3,8 kWh. 1 kg helt tørr
ved (0% fuktighet) gir ca. 5 kWh, mens ved med en fuktighetsgrad
på 60% bare gir ca.1,5 kWh/kg.
Konsekvens av å bruke fuktig ved kan bli:
• Dannelse av sot/tjære på glass, i ildstedet og i skorsteinen.
• Ildstedet vil gi lite varme.
• Det kan gi risiko for skorsteinsbrann som følge av oppbygging
av sot i ildsted, røykrør og skorstein.
• Bålet kan slukne.
Vær spesielt nøye med aldri å fyre med følgende materialer:
• Husholdningsavfall, plastposer o.l.
• Malt eller impregnert trevirke (som er meget giftig)
• Spon- og laminerte plater
• Rekved (drivved)
Dette kan skade produktet, og er forurensende.
NB! Bruk aldri væsker som bensin, parafin, rødsprit e.l. til
opptenning. Du kan skade både deg selv og produktet.
5.3 Vedlengde og mengde
Maks. vedlengde er
40 cm
. Produktet har med sin virkningsgrad
en nominell varmeavgivelse
6,0 kW
. Nominell varmeavgivelse
tilsvarer et forbruk av ca.
2,1
kg kvalitetsved
pr. time.
Jøtul I
160
er et produkt som ved hjelp av ekstra tilførsel av luft
sørger for en etterbrenning av skadelige gasser og partikler. Det
er viktig at systemet blir brukt riktig.
Viktig for en god forbrenning er også at veden er passe stor.
Størrelsen på veden bør være:
Opptenningsved (finkløvd ved):
Lengde: ca. 30 cm
Diameter: 2 - 5 cm
Mengde pr. opptenning: 8 - 10 stk.
norsk
Summary of Contents for I 160
Page 2: ...2...
Page 58: ...58 Fig 6 A b c Fig 3 A b c d Fig 2 Fig 5 A Fig 4 A Fig 7...
Page 59: ...59 Fig 9 Fig 8 A D C B A Fig 10...
Page 60: ...60...
Page 61: ...61...
Page 62: ...62...
