56
| Norsk
Arbeidsprosessen er delt inn i to faser:
skruing
og
stramming
(slagmekanisme i aksjon).
Slagverket starter straks skruforbindelsen kjører seg fast og
motoren da belastes. Slagverket forvandler slik
motorkraften til regelmessige dreieslag. Skruer eller muttere
løsnes på omvendt måte.
Igangsetting
u
Ta hensyn til strømspenningen! Spenningen til
strømkilden må stemme overens med angivelsene på
elektroverktøyets typeskilt. Elektroverktøy som er
merket med 230 V kan også brukes med 220 V.
Innstilling av rotasjonsretningen
u
Du må bare aktivere dreieretningsvelgeren
(5)
når
elektroverktøyet er stanset.
Med dreieretningsvelgeren
(5)
kan du endre dreieretningen
til elektroverktøyet.
Høyregang:
Skyv dreieretningsvelgeren
(5)
ned til den
stopper (R).
Venstregang:
Skyv dreieretningsvelgeren
(5)
opp til den
stopper (L).
Inn-/utkobling
For å
slå på
trykker du på av/på-bryteren
(4)
og holder den
inne.
For å
slå av
slipper du av/på-bryteren
(4)
.
Informasjon om bruk
u
Før alle arbeider på elektroverktøyet utføres må
støpselet trekkes ut av stikkontakten.
u
Du må ikke bruke elektroverktøyet uten
ekstrahåndtaket
(2)
.
u
Sett elektroverktøyet bare mot mutteren/skruen når
det er slått av.
Innsatsverktøy som dreier seg kan skli.
Dreiemomentet er avhengig av slagets varighet. Det
maksimale dreiemomentet resulterer av alle enkelte
dreiemomenter som oppstår av slagene. Det maksimale
dreiemomentet oppnås etter en slagvarighet på 6–10
sekunder. Etter denne tiden økes dreiemomentet kun
minimalt.
Girkassehuset varmes imidlertid merkbart opp.
Merknad:
Følgene av for sterk oppvarming er stor slitasje på
alle delene i slagmekanismen og stort forbruk av
smøremiddel.
Slagtiden må finnes frem for hvert nødvendige
dreiemoment. Det virkelige dreiemomentet må alltid
kontrolleres med en momentnøkkel.
Skruforbindelser med hardt, fjærende eller mykt feste
Hvis dreiemomentene som oppstår i løpet av slagene måles
og overføres til et diagram, får man en kurve for utviklingen
av dreiemomentet. Høyden på kurven tilsvarer det
maksimalt mulige dreiemomentet, steilheten viser i løpet av
hvilken tid dette oppstår.
En dreiemomentutvikling er avhengig av følgende faktorer:
– Fastheten til skruer/muttere
– Type underlag (skive, tallerkenfjær, tetning)
– Fastheten til materialet som skal skrus fast
– Smøreforholdene på skruforbindelsen
Slik oppstår følgende anvendelsestilfeller:
–
Hardt feste:
skruforbindelser mellom metall og metall
ved bruk av underlagsskiver. Etter en relativ kort slagtid
er det maksimale dreiemomentet oppnådd (steil
karakteristikk). Unødvendig lang slagtid skader
maskinen.
–
Fjærende feste:
skruforbindelser mellom metall og
metall, men ved bruk av fjærringer, tallerkenfjærer,
stagbolter eller skruer/muttere med konisk feste og ved
bruk av forlengelser.
–
Mykt feste
på skruforbindelser mellom f.eks. metall og
tre, eller ved bruk av bly- eller fiberskive som underlag.
Ved fjærende hhv. mykt feste er det maksimale
dreiemomentet lavere enn ved et hardt feste. Det er også
nødvendig med en tydelig lengre slagtid.
Bestemme slagtid
Diagrammene (eksempler) viser dreiemomentet [Nm]
avhengig av slagtiden [s]:
❶
for hardt feste
❷
for mykt feste.
Angivelsene er gjennomsnittlige verdier og forskjellig i hvert
brukstilfelle. Tiltrekkingsmomentet må alltid kontrolleres
med en momentnøkkel.
Diagram for GDS 24
[Nm]
[s]
1
2
Det høyeste dreiemomentet oppnås:
– for hardt feste etter slagtid på ca. 10 sekunder
– for mykt feste etter slagtid på ca. 22 sekunder
Diagram for GDS 30
1 609 92A 4R3 | (28.02.2019)
Bosch Power Tools
