NO
3
VALG AV BRENSEL
Alle typer tre, som bjørk, bøk, eik, alm, ask og frukt-
tre kan brukes som brensel i innsatsen. Tresorter har
forskjellige hardhetsgrader - jo høyere hardhetsgrad
veden har, desto høyere er energiverdien. Bøk, eik og
bjørk har den høyeste hardhetsgraden.
VEDENS FUKT-INNHOLD
Frisk ved består av opp til 50% vann. en del av van-
net sirkulerer fritt mellom fibrene, og en del er bundet i
cellene. Veden skal alltid tørkes, slik at det frie vannet
fordamper. Når fukt-innholdet er falt til under 20%, er
veden klar til bruk. Dersom man fyrer med ved med
høyere fukt-innhold, går en stor del av vedens energi-
innhold til å fordampe vannet. Dersom veden er fuktig
blir også forbrenningen dårlig og det dannes sot- og
tjærebelegninger i pipen, som i verste fall kan forårsake
pipebrann. Videre dannes det også sotbelegg på glas-
set på innsatsen, og det blir ubehagelig for nærliggende
boliger. For å forsikre seg om at veden er tørr, bør treet
felles om vinteren og lagres om sommeren under tak
på et sted med god utlufting. Vedstabelen må aldri dek-
kes av en presenning som ligger
mot jorden, da presenningen vil
fungere som et tett lokk som vil
forhindre veden i å tørke. Opp-
bevar alltid en mindre mengde
ved innendørs i noen dager før
bruk, slk at fukten i overflaten på
veden kan fordampe.
Hva du IKKE kan fyre med
Du må aldri bruke trykkim-
pregnert tre, malt eller limt tre,
sponplater, plast eller fargebro-
sjyrer som brensel i en vedovn.
Felles for disse materialene er at de under forbrenning
kan danne saltsyre og tungmetaller som er skadelige
for miljøet og ovnen. Saltsyren kan også angripe stålet i
pipen eller murverket i en murt pipe. Unngå også å fyre
med bark, sagspon eller annet ekstremt fint kløyvet ved
unntatt ved opptenning. Denne form for brensel gir lett
overtenning som kan resultere i for høy effekt.
IKKE TIL STORE FLAMMER
Brennkammeret i innsatsen er relativt stort. Årsaken er at det
skal være mulig å bruke større vedstykker. Det er imidlertid
forbudt å fylle innsatsen helt opp med ved. Dersom det legges
for mye ved og flere stykker enn anbefalt, vil det oppstå over
-
tenning med oksygenunderskudd og lav forbrenning. Dette vil
føre til sotet glass, for høyt effektuttak - som kan skade innsat-
sen/omrammingen og kraftig røyk og høy røykgasstemperatur,
som kan skade pipen.
Anbefalt vedmengde ved normalfyring er 2,5 kg per time og
den største tillatte vedmenge er 4 kg per time, maks 3 kg tre
per innlegging, som gjelder ved fyring med maks 3 stykker
kløyvet bjørk eller annen type løvtre med ca. 18% fukt-innhold
per innlegging. Ved innlegging av en eller to store stykker ved
kan innleggingsvekten økes til 4 kg uten risiko for at forbren-
ningstakten overskrider 4 kg per time. Ved bruk av samme
vedmengder som nevnt ovenfor, med for eksempel nåletre,
oppnås betydelig høyere temperatur i forbrenningskammeret.
Ved maksimal fyring i lengre perioder forkortes innsatsens
levetid, og ved overskridelse av den størst tillatte vedmengde,
kan deler av innsatsen bli skadet. I så fall dekkes det ikke av
garantien.
VEDLIKEHOLD AV INNSATSEN
Ved fyring kan glasset bli sotet - også når det benyt-
tes tørr ved med et fukt-innhold på 15-20%. Ved
regelmessig rengjøring er det som oftest nok å tørke
av glasset med et tørt papir. Dersom soten har sittet
på glasset over lengre tid, fjernes det enklest med et
rengjøringsmiddel eller et spesielt sotfjerningsmiddel.
Disse midlene kan kjøpes i dagligvare butikker eller
hos din lokale peisforhandler. Bruk aldri rengjørings-
midler med slipemidler - det kan skade glasset.
Når askeskuffen skal tømmes, pass på at det ikke er
glør i asken. Løft risten og vipp den bakover (se illus-
trasjon nedenfor). Askeskuffen kan da løftes rett opp.
Asken skal oppbevares i en brannsikker beholder
med lokk i minst en uke før den kastes. Risten og an-
dre deler av støpejern, rengjøres med en stålbørste.
Kontroll av pakningene er viktig av hensyn til forbren-
ningen i ovnen - slitte pakninger gir dårligere forbren-
ning, da innsatsen vil trekke "falsk luft". Lakkerte deler
på innsatsen kan rengjøres med en fuktig klut, evt. med
litt oppvaskmiddel. Skalder på lakkerte deler, f.eks. min-
dre rister, kan utbedres med utbedringsmaling. Kontakt
forhandleren.
Da det hele tiden er en stor luftgjennomstrømming
gjennom innsatsens omramming - kald luft suges inn
og varm luft ledes ut - kan det samle seg støv i om-
rammingens luftinntak. Derfor bør man rengjøre disse
regelmessig. Det kan være nødvendig å skifte ut deler
som sitter tett på selve gruen. Dette gjelder for eksem-
pel isoleringsplater og rister. Levetiden for disse avhen-
ger av hvor ofte og hvordan innsatsen blir brukt.