121
Trykk ”RAIN” for å velge visning av daglig, ukentlig eller månedlig nedbør. Trykk på ”RAIN HISTORY” flere
ganger for å veksle mellom nåværende data og data for de siste seks dager/uker/måneder i henhold til valgt
nedbørmodus. I stolpediagrammet står ”0” for nåværende periode. –1, –2, osv. indikerer tidligere perioder.
Nøyaktig nedbøravlesning til valgt periode vil vises på displayet.
Eksempel 1:
I april trykkes ”RAIN HISTORY” flere ganger i modus månedlig nedbør til ”–3” vises i stolpediagrammet.
Stolpediagrammet og avlesningen indikerer månedlig nedbør registrert i januar (fra 1. jan til 31. jan)
Eksempel 2:
På onsdag trykkes ”RAIN HISTORY” flere ganger i modus ukentlig nedbør til ”-1” vises på stolpediagrammet.
Stolpediagrammet og avlesningen indikerer ukentlig nedbør registrert forrige uke (fra forrige søndag til forrige lørdag).
Eksempel 3:
På fredag trykkes ”RAIN HISTORY” flere ganger i modus daglig nedbør til ”–2” vises i stolpediagrammet.
Stolpediagrammet og avlesningen indikerer daglig nedbør registrert på onsdag i inneværende uke.
VINDHASTIGHET OG RETNING
Værstasjonen bruker vindmåleren til å ta utvalg av vindhastighet og -retning. Du kan stille inn monitoren til å
vise vindhastighet i miles i timen (mph), kilometer i timen (km/t), meter i sekundet (m/s), knop og Beaufort.
Trykk ”WIND UNIT” på baksiden til ønsket enhet kommer opp.
Monitoren viser 16 vindretninger (N for nord, S for sør, SW for sørvest og så videre).
Trykk ”WIND” for å velge visning av vindkast og gjennomsnittlig vindhastighet.
Vindretning:
Gjennomsnittlig vindretning over en tominutters periode
Gjennomsnitlig vindhastighet: Gjennomsnittlig vindhastighet over en tominutters periode
Vindkasthastighet:
Maksimal vindhastighet over en timinutters periode
Beaufort Knop
Bølgehøyde
(meter)
Bølgehøyde
(fot)
WMO-beskrivelse
Virkning til sjøs
0
Under 1
-
-
Stille
Sjøen er speilblank (havblikk)
1
1 – 3
0,07
0,25
Flau vind
Krusninger danner seg på havflaten
2
4 – 6
0,15 – 0,3
0,5 – 1
Svak vind
Små korte, men tydelige bølger med glatte
kammer som ikke brekker
3
7 – 10
0,6 – 0,9
2 – 3
Lett bris
Småbølgene begynner å toppe seg. Det dannes
skum som ser ut som glass. En og annen
skumskavl kan forekomme
4
11 – 16
1 – 1,5
3,5 – 5
Laber bris
Bølgene blir lengre. En del skumskavler
5
17 – 21
1,8 – 2,4
6 – 8
Frisk bris
Middelstore bølger som har en mer utpreget
langstrakt form og med mange skumskavler.
Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme
6
22 – 27
2,9 – 4
9,5 – 13
Liten kuling
Store bølger begynner å danne seg.
Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe
sjøsprøyt
7
28 – 33
4,1 – 5,8
13,5 – 19
Stiv kuling
Sjøen hoper seg opp, og hvitt skum fra
bølgertopper som brekker begynner å blåse i
strimer i vindretningen
8
34 – 40
5,5 – 7,6
18 – 25
Sterk kuling
Middels høye bølger av større lengde.
Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk,
som driver i tydelig markerte strimer med vinden
9
41 – 47
7 – 9,7
23 – 32
Liten storm
Høye bølger. Tette skumstrimer driver i
vindretningen. Sjøen begynner å «rulle».
Sjørokket kan minske synsvidden
10
48 – 55
8,8 – 12,5
29 – 41
Full storm
Meget høye bølger med lange overhengende
kammer. Skummet som dannes i store flak driver
med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et
hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og
støtende. Synsvidden nedsettes