HWAM 2610, User Manual

Page: 28 / 48

28
• Støpejernsbunn (7). Denne skal ligge flatt i bunnen av brennkammeret.
• Luftrist (8). Den medfølgende luftristen skal ligge på støpejernsbunnen i brennkammeret, så langt
framme som mulig og lamellene skal peke bakover. Når luftristen ligger korrekt, faller den i hakk i
rillene i bunnen.
Skorsteinen
Skorsteinen er peisovnens motor og avgjørende for ovnens funksjon. Skorsteinstrekken gir undertrykk i
ovnen. Dette undertrykket fjerner røyken fra ovnen, suger luft gjennom spjeldet til det såkalte ruteskyll
som holder ruten fri for sot, og suger luft inn gjennom primært og sekundert spjeld til forbrenningen.
Skorsteinstrekken dannes ved temperaturforskjellen inne i skorsteinen og utenfor skorsteinen. Jo høyere
temperaturen er inne i skorsteinen jo bedre blir skorsteinenstrekken. Det er derfor avgjørende at
skorsteinen blir oppvarmet, før man regulerer trekken og begrenser forbrenningen i ovnen (det tar lengre
tid for en murt skorstein å bli varm enn en stålskorstein). På dager der det på grunn av vær- og vindforhold
er dårlig trekk i skorsteinen, er det ekstra viktig å få varmet opp skorsteinen så raskt som mulig. Det
gjelder å få flammer så raskt som mulig. Del veden ekstra fint, bruk en ekstra opptenningsbrikett osv.
Når peisovnen ikke har vært i bruk på lang tid, er det viktig å kontrollere skorsteinsrøret for blokkeringer.
Det er mulig å koble flere enheter til samme skorstein. Undersøk gjeldende forskrifter på forhånd.
Selv en skorstein med godt trekk kan fungere dårlig, hvis den brukes galt. Tilsvarende kan en skorsten
med dårlig trekk fungere godt, hvis den brukes riktig.
Feiing av skorsteinen
For å forebygge risikoen for pipebrann må skorsteinen rengjøres årlig. Ved rengjøring av skorsteinen
skal også røykrør og røykkammer over røykledeplaten av stål rengjøres. Hvis skorsteinens høyde gjør
rengjøring ovenfra umulig, må det monteres feieluke.
Hvis det oppstår pipebrann, skal du stenge samtlige spjeld og kontakte brannvesenet. Før systemet tas i
bruk igjen, skal skorsteinen kontrolleres av feieren.
F
yrIngsveIlednIng
-
tre
Lakken herder ved første fyring. Ovnsdøren og askeskuffen må åpnes svært forsiktig, ellers er det fare
for at pakningene henger fast i lakken. Lakken kan dessuten avgi ubehagelig lukt, så sørg for god utlufting.
Verd å vite om brensel:
Tillatte brenselstyper
Peisovnen er kun EN-godkjent for fyring med ved. Det anbefales å bruke tørr, kløyvd ved med et vanninnhold
på maks. 20%. Fyring med våt ved gir både sot, dårlig brenseløkonomi og er til sjenanse for miljøet.
Anbefalte vedtyper
All slags ved, f.eks. bjerk, bøk, eik, alm, ask, nåletrær og frukttrær – kan brukes som brensel. Den store
forskjellen ligger ikke i brennverdien, men i tresortens forskjellige vekt pr. m
3
. Da bøk veier mer pr. m
3
enn
f.eks. rødgran, så skal det mer rødgran til før man får den samme mengden varme som bøken gir.
Forbudte brenselstyper
Det er forbudt å fyre med følgende: Trykksaker • Sponplater • Plast • Gummi • Flytende brensel • Avfall
som for eksempel melkekartonger • Lakkert, malt eller impregnert tre • Fossilt brensel. Årsaken til at det
ikke er tillatt å fyre med ovenstående er at de ved forbrenning utvikler helse- og miljøskadelige stoffer.
Stoffene kan også skade ovnen og skorsteinen, og garantien på produktene faller bort.