FXA FXAYT4394-03, Инструкция по эксплуатации

Страница: 46 / 112

46
Start kappingen ved å øke det oppadgående trykket
på bakre håndtak, noe som medfører en egendreining
mot tannlenken, Fig. C2. Hvis kuttet ikke kan gjøres
på ett forsøk, kan du redusere det nedadgående
trykket på forsiden og bruke et nedadgående trykk på
bakre håndtak for å plassere tannlenken lenger ned på
stokken. Fig. C3. Disse operasjonene gir en
svingbevegelse som gjør at kappingen kan utføres i
flere omganger. La alltid tannlenken være i kontakt
med tømmeret.
Hvis kapping skal gjøres på bakken, må stokken det
skal arbeides med, støttes opp mot en annen
tømmerstokk, Fig. D. Er det hellende terreng, må
operatøren stå ovenfor treet som skal kappes.
KVISTING PÅ STÅENDE TRESTAMME
Fjern bare greiner som er tilgjengelige i skulderhøyde
eller lavere. Hvis treet ikke skal felles, må greinen som
skal fjernes, sages av så nær trestammen som mulig,
uten at det går på bekostning av sikkerheten. For å
sikre at greinen faller fritt uten å svinge nedover med
den fare dette kan medføre for operatøren, må du
først sage greinen fra undersiden med ca. en tredjedel
av dens diameter, Fig. E1. Kvistingen fullføres så med
å sage fra oversiden. Fig. E2.
KVISTING PÅ FELT TRESTAMME
Start med å fjerne greinene fra bunnen av treet, og
finn en stabil stilling med føttene godt plantet i
bakken. Ha trestammen mellom deg selv og greinen
som skal fjernes. Hvis treet er i skrånende terreng,
skal du arbeide på oversiden av trestammen. Ikke gå
eller stå på trestammen. Den kan begynne å rulle og
forårsake skade. Kapp av greinene så nær stammen
som mulig, mens du støtter sverdet mot trestammen
og saghuset mot ditt høyre bein. Bruk delen av kjedet
som går forover, og dra sagen over trestammen for å
kappe av greinen. Når du fjerner greiner ved siden av
deg, skal du støtte sverdet mot trestammen og
saghuset mot ditt høyre bein. Bruk delen av kjedet
som går bakover, og dra sagen over trestammen for å
kappe av greinen.
FELLING AV UNGTRÆR
Ungtrær og høye, tynne trær er veldig elastiske og kan
sette seg fast i kjedet, noe som kan gjøre at treet slår
tilbake mot deg og at du mister balansen. Ungtrær bør
felles så nær bakken som mulig. Husk å unngå at
sagkjedet kommer i kontakt med bakken.
TREFELLING GENERELT
Denne håndboken dekker vanlige trefellingsteknikker.
For mer avanserte trefellingsteknikker må brukeren
gjennomgå formell praktisk opplæring.
RISIKOVURDERING
Før du prøver å felle et tre, må du foreta en
risikovurdering for å identifisere alle risikomomentene
som følger med å felle det aktuelle treet.
Risikovurderingen skal inneholde følgende:
Finnes det luftledninger, bygninger, vegger eller
gjerder som kan bli skadet under trefellingen?
Er det andre trær som kan hindre treet fra å falle
sikkert uten å henge seg opp?
Hvis treet luter, må det da tas ekstra forholdsregler for
å sikre at treet faller der du vil det skal falle?
Er det sikkert å la treet falle der du ønsker?
Sørg for å ha et klarert område der treet kan falle.
Er området rundt stammen fri for buskas og andre
hindringer som gjør at du ikke kan stå stabilt, og har
du fullt overblikk over hele fellingsområdet?
Sjekk vindstyrke og -retning for å se om dette vil
påvirke hvordan treet vil falle
Sjekk om treet har visne greiner, hengende greiner
eller råte i stammen.
Kontroller at du har frie retrettveier. Det bør være
minst to retrettveier, Fig. F.
FIG. F
FELLESKÅR
Det er nødvendig med minst to ulike skår når du skal
felle et tre, styreskår og hovedskår. Styreskåret består
av to skår som fjerner en tømmerkile (vanligvis har
denne en vinkel på mellom 45° og 90°) fra
trestammen. Kilen avgjør delvis hvor treet kommer til å
falle, Fig. G. Kilen skal ikke sages dypere enn 1/3 av
trestammens diameter. Det er mange måter å sage ut
en kile på. En uerfaren bruker bør satse på et vanlig
styreskår på 60° til 70° med flat bunn.
Hovedskåret lages bak kilutskjæringen, ca. 2,5 til 5 cm
over innhakket fra kilen, Fig. H. Pass på at skåret
lages parallelt med innhakket. Sag skåret raskt og
jevnt mens du følger nøye med på skåret og treet.
Ikke sag helt gjennom treet. La det være igjen ca. 1,5
cm mellom hovedskåret og innhakket; denne biten vil
kontrollere hastigheten og endelig retning på fallet,
Fig. I. Hvis hovedskåret ikke gjøres parallelt med
bunnen av kilen, vil dette innvirke på fallets retning.
Fig. J. viser hvordan fallretningen påvirkes hvis
hovedskåret ikke er parallelt med bunnen av kilen.
Advarsel! Hvis kilen ikke er stor nok når du lager
hovedskåret, vil vekten av treet kunne klemme fast
sagkjedet. For å hindre at sagkjedet klemmes fast,
kan kiler av plast eller hardwood hamres inn i
hovedskåret bak sagkjedet. Bruker du slike kiler, må
du være forsiktig når du setter sagkjedet inn i det
halvferdige hovedskåret igjen, så sagkjedet ikke
kommer i kontakt med kilene.
Ref. Beskrivelse
F.1 45° retrettvei
F.2 45° retrettvei
F.3 Faresoner
F.4 Linjen for fallet
All manuals and user guides at all-guides.com
all-guides .com