66
•
SØRG FOR
å sikre at Guidewire er tilstrekkelig tredd inn og låst på plass i Wirelock. Hvis den
ikke er skikkelig låst, kan Guidewire løsne fra Wirelock og prosedyren vil ikke kunne fullføres.
•
SØRG FOR
alltid å gå sakte frem og ikke bruke mye makt under dilatasjon og plassering av
protesen. Ellers kan det oppstå vevsskade.
•
SØRG FOR
å støtte TE-vevet under dilatasjonen. Ellers kan det oppstå ruptur. Hvis det oppstår
ruptur av TE-vevet, må TE-punksjonsprosedyren avsluttes og rupturen må sutureres umiddelbart.
TE-punksjonen skal bare gjentas etter at vevet er helt tilhelet.
•
IKKE
last inn igjen etter at sikkerhetsstroppen til protesen er skåret av, da sikkerhetsmekanismen
i dette tilfellet har blitt redusert, og det er fare for forflytning av taleprotesen under prosedyren.
1.6 Komplikasjoner og feilsøkingsinformasjon
1.6.1 Under bruk av punksjonssettet
(Sub)mukøs skade
Punksjonskanylen eller Guidewire kan under punksjonen forårsake en (sub)mukøs skade dersom
Pharynx Protector ikke sitter i riktig posisjon, eller dersom punksjonen ikke er riktig utført. Hvis det
er mistanke om (sub)mukøs skade, anbefales det å gi pasienten en profylaktisk kur med postoperative
antibiotika som inntas gjennom en nasogastrisk slange eller lignende slik at tilheling kan finne sted.
Repunksjon
Hvis ikke Pharynx Protector er riktig plassert under punksjonen, eller hvis, av noen annen
årsak, det er behov for repunksjon, skal vevet vurderes med hensyn til mulig submukøs skade og
punksjonsprosedyren gjentas med Pharynx Protector i riktig posisjon.
Glemt å fjerne Pharynx Protector
Hvis punksjonsdilatatoren er koblet til Guidewire før Pharynx Protector fjernes, kan ikke prosedyren
fullføres. Hvis dette finner sted, må punksjonsdilatatoren løsnes fra Guidewire og Pharynx Protector
fjernes. Se også Gjeninnlasting nedenfor.
Gjeninnlasting
I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å gjeninnlaste punksjonsdilatatoren, f.eks. hvis taleprotesen
trekkes helt gjennom punksjonen under proteseinnsettingen. Gjeninnlastingsprosedyren beskrives
i avsnitt 2.2.3 og illustreres i figur 4.
1.6.2 Under bruk av taleprotesen
Forflytning av taleprotesen
– Forflytning kan forårsakes av infeksjon og/eller ødem i TE-punksjonen,
granulasjon rundt punksjonen eller hypertrofisk arrdannelse rundt punksjonen. Forflytningen kan
føre til aspirasjon eller inntak av protesen. Se nedenfor.
Aspirasjon av protesen
– Utilsiktet aspirasjon av taleprotesen eller andre komponenter i
talerehabiliteringssystemet kan oppstå. I likhet med andre fremmedlegemer, kan komplikasjoner etter
aspirasjon av en komponent føre til obstruksjon eller infeksjon. Umiddelbare symptomer kan være
hoste, hvesing eller andre unormale pustelyder, dyspné og respirasjonsstans, delvis eller utilstrekkelig
luftutveksling og/eller asymmetrisk brystbevegelse med respirasjon. Komplikasjoner kan omfatte
pneumoni, atelaktase, bronkitt, lungeabscess, bronkopulmonal fistel og astma. Hvis pasienten kan puste,
kan fremmedlegemet fjernes ved hosting. Delvis luftveisobstruksjon eller komplett luftveisobstruksjon
krever umiddelbart inngrep for å fjerne gjenstanden. Hvis det er mistanke om aspirasjon av enheten, må
det utføres CT-skann av lungene for å bekrefte aspirasjonen og finne enheten. Hvis CT-skann bekrefter
aspirasjon av enheten, kan enheten fjernes endoskopisk ved hjelp av en gripetang uten fortanning.
Silikonhuset på Vega-taleprotesen kan også lokaliseres endoskopisk. På en CT-skann og under
endoskopi kan enheten se ut som en oval gjenstand med åpning i midten og utvendig diameter på ca.
10-17 mm (kragene på enheten), eller som mansjettknappformet med et 8, 10, 12,5 eller 15 mm langt
skaft, avhengig av enhetens størrelse. Under endoskopi kan refleksjoner fra lyskilden være synlig
på den klare silikongummien. I tillegg kan hvit- eller gulfargede Candida-avsetninger være synlig
på enheten for proteser som har vært in situ over noe tid.
Inntak av protesen
– Utilsiktet inntak av taleprotesen eller andre komponenter i
talerehabiliteringssystemet kan oppstå. I likhet med andre fremmedlegemer avhenger symptomene
ved inntaket av protesen eller en komponent i talerehabiliteringssystemet i stor grad av størrelsen,
lokasjonen og obstruksjonsgraden (hvis aktuelt) og hvor lenge den har vært til stede. Inntatte
komponenter som har forblitt i nedre oesophagus kan fjernes ved øsofagoskopi eller observeres i
en kortere periode. Gjenstanden kan passere spontant inn i magen. Fremmedlegemer som passerer
inn i magen passerer vanligvis gjennom intestinalkanalen. Kirurgisk fjerning av fremmedlegemer
fra intestinalkanalen må vurderes dersom det oppstår tarmobstruksjon, blødning eller perforasjon
eller dersom gjenstanden ikke føres gjennom intestinalkanalen.
Spontan passasje av enheten kan avvente i 4-6 dager. Pasienten skal bes om å se etter den inntatte
enheten i avføringen. Hvis ikke enheten passerer spontant, eller hvis det er tegn til obstruksjon (feber,
oppkast, magesmerter), må gastroenterolog kontaktes. Silikonhuset på Vega-taleprotesen kan også
lokaliseres og gjenhentes endoskopisk. Enheten kan gjenhentes ved hjelp av gripetang uten fortanning.
Under endoskopi kan enheten se ut som en oval gjenstand med åpning i midten og en utvendig diameter på ca.
10-17 mm (kragene på enheten), eller som mansjettknappformet med et 8, 10, 12,5 eller 15 mm
langt skaft, avhengig av enhetens størrelse. Refleksjoner fra lyskilden kan være synlig på den klare
silikongummien. For proteser som har vært in situ over noe tid, kan hvit- eller gulfargede Candida-
avsetninger ses på enheten.
Infeksjon og/eller ødem i TE-punksjonen
– Infeksjon, granulasjonsdannelse og/eller ødem i
punksjonen kan øke lengden på punksjonskanalen. Dette kan føre til at protesen trekkes innover
og under trakeal- eller øsofageal-mucosa. Betennelse eller overvekst av øsofageal-mucosa kan
også føre til at protesen stikker ut fra punksjonen. I dette tilfellet anbefales midlertidig utskifting
av protesen med en protese med lengre skaft. Hvis standard behandling ikke løser infeksjonen, må
protesen fjernes. I enkelte tilfeller kan det vurderes å legge inn stent i punksjonen med et kateter. Hvis
punksjonen lukkes spontant, kan det være nødvendig med repunksjon for å sette inn en ny protese.
Granulasjon rundt punksjonen
– Dannelse av granulasjonsvev rundt TE-punksjonen har blitt
rapportert med en hyppighet på ca. 5 %. Elektrisk, kjemisk eller laserbasert kauterisasjon av
granulasjonsområdet kan vurderes.
Granulasjon / hypertrofisk arrdannelse rundt punksjonen
– Utbuling av trakeal-mucosa over
trakealkragen kan finne sted dersom protesen er relativt kort. Dette overflødige vevet kan fjernes
ved hjelp av laser. Alternativt kan en protese med lengre skaft benyttes.
Unregistered
copy